Honest Guide
Ærlige reiseguider – uten pynt og oversell
Vi forteller som en venn ville gjort det: hva som er verdt tiden din, hva du kan droppe, og det du går glipp av om du ikke vet det på forhånd.
Nordlysvarsel i lomma
Appen Aurora Tromsø
Aurora Tromsø er nordlysappen som gir deg én samlet vurdering av om det lønner seg å gå ut i kveld: KP-indeks og skydekke slås sammen til en «Aurora Visibility»-score. Du får varsel time for time, 5-døgns trend, et skydekkekart som viser hvor den klareste himmelen er, og en varsling på telefonen når himmelen blir lovende.
- Pris
- 39 kr, engangskjøp
- Krever
- iPhone eller iPad med iOS 15.0 eller nyere
Nordlysvarsler er et estimat. Det er skydekke, solaktivitet og lokal lysforurensing som avgjør om du faktisk ser nordlyset.
Landets historie
Norge fra 1895 – og veien til landet du besøker i dag
Da 1800-tallet løp mot slutten, var Norge fortsatt i union med Sverige – en union mange nordmenn hadde begynt å gå lei. Motsetningene kom først til overflaten i flaggsaken, der Norge fra 1898 fjernet unionsmerket fra sitt eget flagg, og siden i spørsmålet om egne konsuler. Unge menn la ut på den store utvandringen til Amerika, og industrien begynte å vokse fram langs elver og fossefall.
1905 – egen konge, egen stat
I juni 1905 erklærte regjeringen unionen oppløst, og et folkeavstemning i august ble overveldende ja. Prins Carl av Danmark takket ja til tronen som Haakon VII – Norges første egen konge på over fem hundre år. Grensene mot naboene ble trukket gjennom forhandlinger, ikke krig.
1914–1945 – krig, krise og okkupasjon
Norge klarte seg nøytralt gjennom første verdenskrig, men handelen skapte vanskelige år. 1930-årene brakte arbeidsledighet og strid om veien fram, samtidig som velferdstankene vokste fram. 9. april 1940 ble landet angrepet av Tyskland, og fem okkupasjonsår fulgte – med motstandskamp, tvangsdirektiver og en befolkning som levde med rasjonering. Frigjøringen kom 8. mai 1945.
1945–1970 – gjenreisning og velferdsstat
Etter krigen ble landet bygget opp igjen på få år: hus, veier, skoler og sykehus. Norge var med å stifte NATO i 1949, og den offentlige velferdsstaten vokste fram – alderspensjon, sykehus og barnetrygd. Økonomien sto fortsatt på fisk, jordbruk, skog og litt industri.
1969 og framover – oljen, valgene og dagens Norge
Julen 1969 ble det funnet olje i Ekofisk-feltet i Nordsjøen, og oljealderen satte sitt preg på landet – blant annet gjennom oljefondet, opprettet i 1990, som i dag er et av verdens største. Pengene fellesskapet har tjent på oljen, ligger ikke i Norge – de er investert i rundt 7 000 selskaper verden over, og en bit av dem er svenske Volvo-aksjer. Allerede i 2013 kjøpte fondet seg opp i AB Volvo og ble nest største eier, med 4,7 prosent av selskapet, og har siden vært blant de store eierne i lastebil- og industrikonsernet. Allerede i 1978 var det nesten omvendt: Norge og Sverige forhandlet frem den såkalte Volvo-avtalen, der Norge skulle overta 40 prosent av Volvo mot at Volvo fikk oljeblokker på norsk sokkel. Men på generalforsamlingen i januar 1979 stemte Volvos småaksjonærer avtalen ned – de trodde ikke på oljeeventyret i Nordsjøen. Et av feltene de sa nei til, har siden pumpet opp olje for over 1 000 milliarder kroner – en av de dyreste «nei takk» i nordisk historie. To folkeavstemninger, i 1972 og 1994, sa nei til EU. Lillehammer arrangerte vinter-OL i 1994, og Norge er i dag et av verdens rikeste land – med fisk, reiseliv og teknologi ved siden av oljen.
Terje Rød-Larsen
Foto: International Peace Institute. Wikimedia Commons · CC BY 2.0
Jens Stoltenberg
Foto: Staff Sgt. Nicole Mejia / U.S. Secretary of Defense. Wikimedia Commons · CC BY 2.0
Jonas Gahr Støre
Foto: Erik Ottosson / News Øresund. Wikimedia Commons · CC BY 2.0
Bistanden – rikdommen som ble gitt videre
Norge har også gitt mye av rikdommen videre. Siden bistanden startet i 1952 har landet brukt rundt 1 000 milliarder kroner på bistand – nesten halvannet tusen milliarder regnet i dagens penger – og deler i dag ut over 1 prosent av inntektene sine hvert år, rundt 55–58 milliarder kroner. Det gjør Norge til det landet i verden som gir mest bistand per innbygger. Men mye av pengene har ikke kommet frem som tenkt: En stor del av den norske bistanden har gått tilbake til norske konsulentselskaper og organisasjoner, og pengene har flere ganger havnet hos korrupte regimer i utviklingsland. Røed-Larsen-utvalget, som gransket bistanden for regjeringen i 2015, konkluderte med at det er lite som tyder på at bistanden har skapt vekst eller løftet land ut av fattigdom, og anbefalte å kutte en fjerdedel av budsjettet. Professoren og statsviteren Øyvind Østerud har vært blant dem som har vært kritisk: Utviklingseffekten av bistanden er usikker, og den viktigste gevinsten har vært for Norge selv – bistanden har gjort landet til en viktigere aktør i internasjonal politikk og åpnet dører verden over. Kritikere kaller det gjerne «bistandsindustrien»: en bransje som lever av pengene, mer enn av resultatene.
2008 – da britene oppdaget nordlyset
Høsten 2008 sendte BBC One dokumentarfilmen «Joanna Lumley in the Land of the Northern Lights», der skuespilleren Joanna Lumley endelig fikk oppfylt barndomsdrømmen om å se nordlys – en drøm hun hadde båret med seg siden en barnebok hun leste som liten. Rundt seks millioner briter fulgte reisen med tog, båt, hundekjøring og snøscooter nordover, til hun til slutt sto under et av de mest spektakulære nordlysen noensinne filmet, ytterst i Lyngenfjorden rett utenfor Tromsø.
Programmet fikk enorme følger for Nord-Norge. Før filmen var nordlysturister et lite nisjemarked – etterpå strømmet britene til. Tromsø markedsfører seg i dag som «nordlysets hovedstad», og vintersesongen har vokst fra noen få tusen besøkende til hundretusenvis av turister hvert år. Hoteller, nordlysturer og hval- og havørn-safarier er bygget opp i kjølvannet av den ene TV-kvelden. Bak hver eneste av de hundretusenvis som kommer nordover i dag, ligger det samme øyeblikket: Joanna Lumleys frosne natt på Spåkenes i 2008. Og vi er glade for hver eneste av dem som kommer – uten dere hadde ikke Nord-Norge sett ut som det gør i dag.
Parlør
Si hei på gjesten sitt eget språk
200 nyttige ord og uttrykk på kinesisk, japansk og hindi – med uttale. Trykk på et ord, så viser vi det i stor skrift til gjesten din.